Blårøyk, blå maskoter og blå seier i vinden da Remyra kom til Åsen.
Mer om Familiekampen mot Remyra senere i saken. Men først: Grunnet dobbeltbooking forrige mandag da Neset 2 tok imot Aasguten til høyprofilert nabo-oppgjør på Vinnatrøa, så ble det ikke noe referat fra den kampen. Men Mats Jørgen Nesjø har kunnet fortelle om at det ble en kamp der gutta var misfornøyde med egen prestasjon, men tross alt fornøyde med resultatet. Og nok en gang viste de god moral og kampånd og avgjorde på overtid igjen, da Kevin satte inn 3-4-målet som ga borteseier.
Men tilbake til Aasguten – Remyra. Med 319 frammøtte tilskuere, korpsmusikk, store balljenter og små maskoter så lå det an til å kunne bli en festkveld på Aasen Sparebank Arena. I tillegg gjorde vinden sitt til at alle blå og hvite flagg sto rett ut, rett og slett vakkert.
Men det er nå en gang det som skjer på banen som er viktigst for at festen skal bli helt topp. Målforskjellen vår så langt i høst var 20-11 på fire kamper, det vil si mål nesten hvert 12. minutt. Med andre ord kunne de oppmøtte forvente totalt 8 mål i kampen, og da sannsynligvis 5-3. Matsi er jo matematikklærer, så dette burde gå i orden. Skjønt, Remyra hadde noen gode kamper bak seg, og kunne fort finne på å ødelegge festen om hjemmelaget ikke var 100%.
Remyra tok ansvar og scoret kampens første mål etter noen få minutter, da de kom til innlegg fra sin høyre side, og en ensom spiss fikk stange inn 0-1. Nedtur! Noen ivrige tilskuere begynte fort å lure på om den nye trebackslinja til trener Pål var et sjansespill, for det var ikke en blå spiller å se i nærheten av Remyras målscorer.
Men ingen grunn til bekymring, for gutta tok umiddelbart tak i kampen etterpå, og satte opp det ene vakre angrepet etter det andre. Rune har begynt å løpe fort igjen, Kasper var i lekehumør, Kevin er alltid farlig og den nye fra Verdal, Robin Wekre, viste fine takter. Det tok riktignok litt tid før målene kom, blant annet hadde vi stolpetreff både fra Rune og Robin. Forløsningen kom da Rune svingte inn et frispark som Magne stusset i mål. Magne den sniken har nese for mål, og han har nok ikke godt av å høre det, men det ble hvisket på siden om at det var godt gjort å sette den. Ferdigscora var den iallfall ikke.
Da løsnet det, og Kasper satte inn 2-1 og Rune 3-1 før lagene tok pause. For oss med sviktende hukommelse så er det fristende å påstå at dette var den beste omgangen offensivt i år. Det artigste var at det var så mange gode bidrag fra mange forskjellige spillere. Og fire mål før pause var akkurat på skjema til de 8 som var forventet.
Andre omgang gikk litt roligere for seg, men Kevin fikk omsatt et straffespark i mål til 4-1 etter 55. minutter. Så litt ut av ingenting fikk Remyra inn en redusering. Et frispark fra langt hold ble lempet inn i feltet, og vinden lurte nok Iver i målet en smule. Ballen dalte ned og traff tverrliggeren, og en Remyra-kar bredsidet inn 4-2 mens resten av spillerne stod og så på. Og som om ikke det var nok så reduserte Remyra til 4-3 etter en fint gjennomspill, et nydelig mottak og en sikker avslutning. Og dermed var det full spenning igjen!
Remyra klarte å etablere et visst press, og Iver måtte i aksjon flere ganger mot slutten, men han løste oppgavene med bravur. Og helt på tampen sikret Aasgutens yngstemann, Jon Erling, seieren da han satte inn dagens siste mål. Dermed ble det 5-3 akkurat som forventet. Vi har fra sikre kilder forresten at Jon Erling er en kløpper i matematikk, så da var det bare rett og rimelig at han fikk komme inn og innrette praksis etter teori.
Forresten: Fem forskjellige målscorere understreker våre verdier; flest mulig, lengst mulig. Og respekt, samhold og trivsel var det overflod av både på og utenfor banen.
Dagens aasgut: Vet sannelig ikke, i dag var det veldig mange som jevnt over var veldig bra. Tar sjansen på å velge Robin, litt fordi han var veldig god og litt for å ønske han hjertelig velkommen.