Sist lørdag dro vi til Follafoss for sesongens første bortekamp. Årets første møte med naturgress ble, litt som forventet, ikke det helt store. Vi får aldri skikkelig fart på kula på det ujevne underlaget, og med et hjemmelag som holder kula oppe i været blir det en stusselig fotballkamp som ender 1-1.
Startellever
Marius R. Stenvik | |||
Henrik Aalberg | |||
Mats J. Nesjø | Erik Fresvig | Stian Venseth | Christoffer Haugen |
Gisle Ø. Olsen | Magne Christiansen (K) | Pål Schei | Anders Gundersen |
Kristoffer Vordal |
Benk: Harald Tømmerdal, John Kristian Husby og Sindre Grønnerøe.
Rolig 1.omgang
Kampen starter jevnt og uten noen store målsjanser. Spillet svinger for det meste litt frem og tilbake, men vi har initiativet. På grunn av det uvante underlaget får vi aldri skikkelig fart på kula og det er vanskelig å kontrollere ballen. Dette var veldig ventet da vi har trent på kunstgress helt siden oppstart tidlig i januar. Første omgang forbigår i stillhet uten noen store sjanser eller andre hendelser.
En omgang i motgang
Andre omgang fortsetter som den første, lavt tempo og uten noe som skjer. I den 56.spilleminutt kommer den første målsjansen. Hjemmelaget får et frispark noen meter inn på vår halvdel som de aldri skulle hatt. Ballen blir lempet på bakre stolpe der en Follafoss-spiller får løpt seg fri, lagt ballen på tvers inn foran mål og hvor en annen får verdens enkleste jobb med å pirke ballen i mål fra fem meter. Vi står å sover på frisparket, helt utilgivelig.
Heldigvis reiser vi oss etter målet og får økt tempoet en del. Og for dommerene så blir tydeligvis tempoet for høyt. Vi forsøker noen gjennombrudd som blir avblåst for offside. Spesielt én situasjon hvor Mats Jørgen er helt alene igjennom på vår venstre side, og hvor hjemmelagets back på motsatt side helt klart opphever offsiden, blir avblåst, til store protester fra både spillere og lagledere.
Vi gir oss heldigvis ikke og kjemper tappert videre. Og nærmere vi kommer sluttsignaler jo nærmere kommer vi. Vi har flere halvsjanser som vi aldri klarer å sette i nota og etterhvert virker det som om alt går mot oss og frustrasjonen øker for de, for anledningen, hvitkledde. Men som vi etterhvert har blitt kjent for så har vi en enorm sluttspurt. Vi har vist det flere ganger både forrige sesong og i år hjemme mot Malvik. Vi presser på og får skyvet laget høyt i banen. Vi spiller oss inn i hjemmelagets 16meter og skaper situasjoner. Til slutt må det gå, og det gjorde det heldigvis, men ikke uten dramatikk. Pål forsøker å runde en mann men blir felt og dommer blåser straffespark. Èn av de hjemvendte sønnene går frem og skal ta straffesparket i det vi straks er på overtid. I følge han selv har han aldri bommet på et straffespark. Ja, vi snakker om unge Husby. Hjemmesupporterne i Follafoss har vel knapt sett et svakere straffespark bli tatt på den gule gressmatta, keeper slenger seg til sin høyre og John Kristian setter kula nesten midt i mål, men enda mer midt på keeper. Returen plukker vi opp, og etter litt frem og tilbake får Henrik kula, han skal passere en mann men blir regelrett klippet ned av hjemmelagets spiller og dommer har ikke annet valg enn å blåse nytt straffespark, knappe halvminuttet etter det forrige.
Denne gang må John Kristian pent overlate ansvaret til kaptein Magne som selvsikkert trer frem og banker inn utligningen i motsatt hjørne for hvor keeperen går, og dermed utligner vi til 1-1 i kampens siste spilleminutt. Men vi vil ha mer, vi fortjener mer og derfor gir vi oss ikke. På overtid klarer vi å få tak i kula på nytt og får slått på tvers til Christoffer Haugen ute på høyrekanten. Han har et hav av plass og kan bare forsere alene inn mot målet, han får dessverre en dårlig touch og kommer for nære keeper før han får avsluttet, dermed ebber den siste muligheten ut.
En første gang for alt
Som nevnt presterte John Kristian Husby å bomme på et straffespark for første gang i sin karriere. Og det er en første gang for alt, sies det. For i tillegg presterte John Kristian å pådra seg sitt andre gule kort i kampen like før slutt og fikk dermed marsjordre av dommeren. Dette var også hans første røde kort i karrieren. “Like greit å få begge tingern unnagjort i samma slengen” var kommentaren etter kampen. Dermed må John Kristian sone én kamps karantene hjemme mot Bangsund kommende helg. Men dette var ikke vår eneste ulykkesfugl denne kampen. Kvarteret før slutt må Sindre Grønnerøe ut etter et kraftig sammenstøt i en hodeduell. I etterkant har det vist seg å være et nesebrudd. Vi ønsker Sindre god bedring og håper vi ser deg tilbake på banen så raskt som mulig!
Dagens Aasgut
Dette var en kamp under pari av nesten samtlige på banen. Men vi trekker frem vikarierende midtstopper, Pål Schei, som gjorde en fremragende jobb på midtstopperplass. Pål ofrer alltid alt og sparer aldri på noen ting. Ei heller denne gang. Er alltid på plass, rask til å løpe opp baller, god til å avklare og gir seg aldri på baller som ser litt håpløs ut. I tillegg er Pål oppe i angrep og skaffer det første straffesparket som John Kristian uheldigvis brenner. Vi gratulerer Pål som dagens Aasgut, vel fortjent!
Neste kamp
Førstkommende søndag, 15.mai, tar vi i mot Bangsund på Aasen Sparebank Arena. Kampstart er kl. 17:00. Vel møtt!